(c) jorid kvam
Fortvilelse og gråt, en drøm har herjet i lillehjertets hode og da er man utrøstelig. Da er det godt, å krype ned i mamma og pappa sin seng, med dyne og pute – der det er trygt og godt. Vi ligger nære og tett, ikke den beste søvnen for mammaen med kulemagen – men det å ligge høyt med putene pga halsbrann å se ned på ei fornøyd og sovende frøken – det er et øyeblikk å nyte! Vips er dårlig nattesøvn glemt, vips er det ikke så nøye med en fot over hodet – vi er sammen og lille kjenner på tryggheten sammen med oss. PS: Er det nå jeg skal si at dette er tilfelle 5/7 netter i uken? ;-)
Ta vare på øyeblikkene, tiden går så alt for fort!
Ønsker dere en fin Tirsdag her skinner solen! :-)
Åh, som jeg kjenner meg igjen;) Her ligger nemlig lillemor på 2 år 7 av 7 netter enten i mamma& pappas seng, eller at mamma ligger på hennes rom;) Er vel noe med alderen, for storebror var akkurat lik på samme tid- masse fæle drømmer som gjør at man rømmer opp i foreldresenga..
“nei, nei- trollet” kom plutselig ut av lillemors munn 02.50 her ei natt, så det er tydelig masse aktivitet oppe i det lille hodet;)
Og vips- så er den tida forbi;)
Åååå. Du høres bare ut som en fantastisk mor, Jorid. Slike øyeblikk er fine, selv om de går ut over nattesøvnen… vet:) Jenta mi har blitt flinkere til å sove i egen seng etterhvert:) men kjenner igjen dette, ja:)
God klem og god sommer!
Nydelige Theamor!!:)
Slik er det hos oss også, men istedet for 5/7 er det 7/7…;)
Og det er greit, så lenge de sovner i sengene sine om kvelden gjør det ingenting om de kommer oppi til oss eller om vi må legge oss hos de. Viktig å nyte den kosen vi får av barna nå før de blir for store til å ville ligge inntil de kjedelige foreldrene sine…:)
Klem fra Kristin
Nydelig. Det kan ofte være vanskelig å se selve øyeblikkene, i stedet for å bli frustrert og lei. Men du beskrev det veldig fint. Fin blogg du har, jeg er ny følger.